Et livstegn

Heihei, bloggeeeeeen! *skimrende pipestemme*

Neida.

Jeg er i live! Altså, jeg tror jo egentlig ikke at noen har mistenkt noe annet, men jeg tenkte kanskje det var greit å gi beskjed. For å unngå unødig bekymring, lizzm.

Uansett, jeg lever altså, i tilnærmet beste velgående! I skrivende stund har jeg pause fra Prosjekt: Pakk-ting-for-to-måneder-én-koffert med litt Facebooking og testing av den billige-men-fine-nøytrale-Kina-paletten jeg trodde jeg hadde gitt bort men akkurat fant i skuffa under senga……..

Til nå har jeg fått pakket en mengde klær (som jeg kommer til å bruke kanskje halvparten av), pluss/minus ti neglelakker (flink meg!!), to sushikit til cravingene setter inn (sushi-tilbudet i Mosjøen er tilnærmet ikke-eksisterende, og siden jeg har et kit-lager som stammer fra tilbud på Coop Obs tar jeg heller med et par esker enn å betale fullpris hjemme – er jo student, vet dere!) og litt undertøy. Det som gjenstår er kosmetikk, sko, resterende undertøy og….. Alt det jeg har glemt.

Anyhow, i morgen får jeg eksamensoppgave, torsdag er det presentasjon og fredag er det hjemreise, og før den kan avvikles (må bare få NSB til å godta forespørselen om utsettelse av togreisen til jeg er helt klar) må jeg vaske klær, vaske rom, bestå eksamen, feire eksamen, møte søte jenter på kafé og generelt få alt som må ordnes før avreise i orden – på fredag drar jeg hjem for litt over to måneder.

Herregud som jeg skravler… Nok nå!

Ha det herlig framover, fine dere, så skrives vi når jeg har kommet hjem til kamera og rutiner (og skitten sommerjobb ♥) igjen!

Reklamer