Greit, en ode var kanskje å overdrive bittelitt, men så er det jo uansett det vi rosabloggere gjør, så det får gå! For helt serr, Iherb er helt på dritekte sjeeeempebra og bare sååå billig, og det er sjikkeli sjekt lissom! I heart Iherb, lizm!!

……

……

……

……

……

……

……
Unnskyld.

Jeg tror jeg er trøtt. Også har jeg spist vafler.

Uansett, jeg er skikkelig Iherbfan. Har lagt inn en drøss med ordre de siste årene, og det selv om jeg ikke er verken lavkarber, veganer, glutenallergiker, supermat-spiser eller spesial-kake-baker eller lignende. Faller noen av dere inn i den kategorien elsker dere nok Iherb allerede, men også for oss som spiser helt vanlig mat og dusjer helt vanlig og blir tørre på leppene og drikker te og gjør andre helt vanlige ting er Iherb et virkelig skattkammer!

“Og så?”, spør dere? Jeg ville bare si det.

Ja, også jobber jeg med et favorittinnlegg med produkter fra Iherb. Det blir sjempekult!

(Forresten, om noen skulle bli inspirert av dette alene, og begi seg ut i den nydelige jungelen Iherb er, så gir rabattkoden min, INU521, 10$ i avslag på din første ordre!)

Manuellfokus, ass.

Ha en fin dag, dere, så skrives vi etterhvert!

Etter å i lang tid ha hørt innmari mye bra om Biodermas rensevann/micellairevann/sminkefjerner falt jeg endelig for fristelsen i fjor høst. Jeg var, og er, superfornøyd, men da jeg begynte å gå tom for Bioderma før påske bestemte jeg meg for å teste noe nytt – fordi jeg bare er sånn. Rensevannet til Caudalie har fått veldig mye skryt, og jeg ventet plutselig spent på treig påskepost fra FeelUnique for å finne ut om det kunne måle seg med Bioderma!

Vel…..

Design
Caudalie skal ha for fin flaske. Biodermas føles dog mer stødig og solid, og jeg liker at man ikke må skru opp korken, men bare kan vippe den opp. Caudalie lukter imidlertid helt nydelig, mens Bioderma lukter lite eller ingenting.

Siden jeg er (tidvis for stor) fan av det som er praktisk, går poenget til Bioderma.

Pris
Caudalie sitt rensevann er klart lettest tilgjengelig, og til 120 kroner per 200 ml på FeelUnique er det et greit nok alternativ rent økonomisk. Bioderma må man derimot på Ebay (eller f.eks. Frankrike) for å få tak i, men til rundt 160-170 kroner for 500 ml (fra trygge, respektable selgere) blir det økonomisk et mye bedre alternativ enn Caudalie (om man ser bort fra alt det andre man får lyst på fra Ebay utenom, selvsagt).

Poeng til Bioderma.

Effektivitet
Sist, og viktigst! For meg spiller ikke prisforskjeller (i rimelige størrelser, selvsagt) noen stor rolle om et produkt er vesentlig bedre enn et annet.

Da jeg prøvde Bioderma for første gang ble jeg imponert over hvor skånsomt og effektivt den fjernet sminke – både på øyne og ellers i ansiktet. Dessverre skuffet den litt på fjerning av maskara, og da jeg en dag tok på en del ekstra væske og lot bomullspaden ligge på øyet for å oppløse maskaraen merket jeg en sviende følelse. Dette har imidlertid ikke gjentatt seg når jeg har brukt moderate mengder, og selv om jeg altså skulle ønske den tok maskara bedre er jeg generelt veldig fornøyd. For eksempel er den helt suveren til å fjerne limet på løsvipper etter bruk – jeg heller litt Bioderma i en liten skål og legger vippene nedi i ti minutter og drar limet rett av. Utrolig praktisk. Ja, forresten, den smaker grusomt! Om det er lov å trekke poeng for noe sånt aner jeg ikke, for sminkefjernere skal jo ikke drikkes – men det krever altså litt fokus ved leppestiftfjerning. Likevel helt til å leve med – jeg har jo ikke godt av å smake på sminkefjernere uansett, så at denne gjør meg mer obs er sikkert bare bra.

Når det så kommer til Caudalie tar heller ikke denne maskara spesielt godt. Det samme gjelder for øyenskygge. Og leppestift og foundation. Og eyeliner. Generelt synes jeg at Caudalie Cleansing Water er en innmari kjip sminkefjerner, og om det er det at den lukter nydelig som gjør at den svir noe helt enormt i øynene er jo ikke en gang DET positivt lengre.

For å illustrere har jeg laget to swatches av Urban Decay 24/7 Glide-on Eye Pencil i Zero – en av de svarte og mest holdbare linerne jeg har:

Etter litt gnikking med en dynket bomullspad med Bioderma til venstre og Caudalie til høyre så de slik ut:

Bioderma til venstre og Caudalie til høyre.

Etter noen minutter med konstant dynking og påfølgende gnikking så de slik ut:

   
Bioderma til venstre og Caudalie til høyre.

Som dere ser har ingen av dem klart å fjerne fargen fullstendig, men Bioderma er den eneste jeg synes har gjort en akseptabel jobb – jeg kunne levd med resultatet dens på det øverste bildet. Det nederste resultatet kom av gnikking jeg tror hadde blitt vondt på øyet, og selv da når ikke Caudalie opp til den første omgangen med Bioderma.

Poeng, hattrick og soleklar seier til Bioderma!

Det var en lørdags formiddag i september i fjor at jeg kom over denne her på Steen og Strøm i Oslo da jeg var sammen med fine sminkedamer. Jeg falt fullstendig for glitteret i lilla, blått og grønt, og jeg klarte ikke la være å kikke ned på swatchen på armen min med jevne mellomrom. Dessverre hadde jeg med meg fornuft den dagen, og bestemte meg for at den var for dyr.

Det var dumt, for jeg tenkte på den i evigheter etterpå – så da jeg i november/desember en gang fikk snusen i at en annen fin sminkedame skulle ta turen til Oslo måtte jeg be om hjelp. Hjelp fikk jeg, og øyenskyggen dumpet ned i postkassen like etterpå. Derfra bar det rett til innpakning før den havnet i julegavekurven, og etterhvert under det store, glitrende treet i stua. Gleden var stor da jeg åpnet julegaven med lappen “Til Tone, fra Tone” på. Jeg kjenner virkelig meg selv godt!

Nei, det var virkelgi en fin gave, altså. Ikke bare er selve skyggen vakker, men etuiet er stilrent, lekkert og faktisk også praktisk med et slikt “ekstralokk” til selve skyggen. Dette vil nok komme som en overraskelse på mange av dere (les: ingen), men jeg har faktisk sansen for ting som er praktisk – og finnes ikke posh. Likevel elsker jeg altså alt ved denne skyggen, selv om jeg egentlig hater glitterskygger fordi de alltid, uten unntak, drysser og føles litt kjipe – men det er denne verdt. Hvorfor?

SEEEEEEE DA! Fargespillet er helt magisk fantastisk, og den gjør så innmari mye for en smokey eye. Av den grunn var den en helt soleklar stjerne i nyttårssminken min – og du verden så herlig det var å faktisk få til noe i forkant av en stor fest på aller første forsøk. I ettertid har jeg lurt på om jeg var blindet av kjærlighet. Jeg lurer også på om jeg er det enda.

Det kjipeste med denne her er at jeg ikke tror den er spesielt lett å få tak i. Ja, for dere altså, jeg har den jo allerede. Sucks to be you!

Seeee så fine!

I dagslys: Alhambra, Bellissima, Kalahari Galapagos, Coconut Groove, Night Clubbing.

Med blits: Alhambra, Bellissima, Kalahari Galapagos, Coconut Groove, Night Clubbing.

Omtale coming up!

Jeg vet jeg ikke er den eneste som har ventet i spenning på det første norske “jåleboks”-alternativet – og nå er det plutselig her! Hvorvidt jeg skal abonnere er jeg ikke helt sikker på, jeg vet at jeg i alle fall kommer til å avvente et par måneder – men jeg er glad jeg i alle fall har muligheten.

Foreløpig samarbeider Glossybox kun med seks merker, men har de noen likheter med svenske Glossybox vil nok avtaler med andre merker stiftes kjapt. Prisen er 179 kr per måned, noe jeg egentlig synes er for dyrt for noe man faktisk ikke ønsker seg, men jeg må innrømme at jeg ikke ser bort fra at jeg kommer til å prøve et par bokser etterhvert. Jeg mener, det er jo ikke som om jeg ikke er vant til å bruke mye penger på ting jeg ikke trenger….

Kommer du til å prøve?

Trykk på bildet for å få det større, da vises også navnene bedre.

I dag fikk jeg nemlig et par etterlengtede skygger (Malt, Haux, Handwritten, Sketch og Shale) i posten, og etter en del frem og tilbake endte jeg opp med denne organiseringen. Jeg er ikke helt fornøyd med de fire outsiderne nederst til venstre, men om et par skygger til (hallo Era og Grain, jeg tenker på dere) løses det problemet greit – da blir det ombytting I tillegg til denne paletten har jeg to skygger som ikke fikk plass, Satelite Dreams og den mørkeste i Double Feature 2, og disse bor i det som kjærlig omtales som “restepaletten”.

Vad tycks? Ser du noen vesentlige mangler? Jeg er alltid ute etter gode tips!

Venus, Foxy, Walk of Shame (W.O.S), Naked 2, Faint og Crave.

Merk: Crave er ikke en dårlig svartfarge, jeg la bare ca null innsats i swatchen, og angrer nå….

Jeg var lenge skeptisk til denne pga. fargesammensetningen, men gav etter for et godt tilbud og har foreløpig ikke angret!
Hva synes dere? Noe å ha?

… er søt!