(Deborah Milano) Hydracolor Lip Cream Stick i 23 Rose og 49 Classic

23 Rose
Hva jeg tenkte da jeg gikk til innkjøp av en skimrende, rosa, perlemorpreget petrolatumsstift aner jeg ikke. Trolig tenkte jeg ikke i det hele tatt. Den har blitt akkurat like lite brukt som den fortjener, og nå står den mest bare i leppeskuffen for å minne meg om da jeg var enda yngre og dummere. Æsj.

49 Classic
Når jeg kjøpte denne aner jeg ikke. Jeg fant den bare plutselig i ei skuff, antok at den var like fæl som den ovennevnte, og lot den ligge urørt i lang tid før jeg slang på litt en dag jeg hadde døde lepper. Jeg ble positivt overrasket! Denne er veldig fin til sånne døde-lepper-dager hvor man bare vil friske seg litt opp, eventuelt er nybegynner på rød leppestift og har lyst til å øve litt. Ingrediensene er ikke spesielt fine, de er fulle av mineralolje og sånne greier for de som bryr seg om sånt – for meg som bruker den som en lett leppestift og ikke som lip balm er det helt uproblematisk. Jeg ville dog ikke satset på å bruke denne som fuktkilde, til det gir den langt fra nok.

Jeg har kun lagt merke til dem på Vita, og jeg tror de ligger på en 40-50 kroner. De inneholder som nevnt en masse grums, og er på ingen måte revolusjonerende eller nødvendige – men jeg er altså glad for at jeg har den røde av dem. Den andre skjønner jeg ikke hvorfor finnes….

Løp for all del ikke å kjøp, men gi dem en titt om du tusler innom en dag!

Inglot-palettene mine (versjon 2)

I juli i fjor lagde jeg et innlegg med bilder og swatches av palettene mine fra Inglots Freedom System, og helt til nå nylig så palettene ut som de gjorde i det innlegget. For ei ukes tid siden bestemte jeg meg imidlertid for at det var på tide med forandring, og jeg gjøv løs på prosjektet.

Under ser dere resultatet! Jeg har ikke fått swatchet enda, rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid og godt lys på samme tid – men det kommer etterhvert.  Til da kan dere jo alltids bare nyte bildene av palettene, selv synes jeg de er så fine at jeg blir glad bare av å se på dem! Swatches finner dere HER og HER

Når det gjelder skyggene og palettene samlet sett elsker og forguder jeg dem, når det kommer til enkeltskygger og de ulike finishene har jeg litt delte meninger. For eksempel er Pearlskyggene blant de beste jeg noen gang har prøvd, mens de som er Matte varierer veldig i kvalitet. De er alle godt pigmenterte, mens noen er fryktelig “chalky” og pudrete – og de smuldrer alle veldig i selve panen. Det kan imidlertid løses ved å “trykke” på skyggen i steden for å “børste” den på, så det kan jeg leve med. De skyggene som heter DS, Double Shine, varierer også litt i kvalitet – men all over er de gode. Jeg er ikke storfan av glitteret i et par av dem, f.eks DS457, men det er mer en smakssak enn et kvalitetsproblem. De skyggene som heter AMC er også greie, det samme er AMC Shine. Sånn “overall” er jeg godt fornøyd med skyggene mine, selv om noen er bedre enn andre – og jeg angrer ikke på noen av dem. Skulle jeg imidlertid gjort kjøpet om igjen ville jeg prøvd å fokusert enda mer på Pearl-finishen, og kansje droppet noen fra Double Shine.

Hva synes dere?

Everyday Minerals “Our First Date” Eye Palette

Julen 2010 fikk jeg et gavekort hos Everyday Minerals fra verdens beste (og svært lydige) lillebror. Jeg brukte det på litt ymse; foundation, blush, noen børster – og to øyeskyggepaletter. Hva jeg tenkte på aner jeg ikke, jeg har aldri kunnet fordra løse øyeskygger (med unntak av to stykker), og av den grunn har både denne og dens kompanjong blitt liggende gjenglemt nederst i en boks. Da jeg var hjemme til påske grov jeg den imidlertid frem igjen, tok den med meg hit til Trondheim og bestemte meg for å gi den en sjanse.

Det er ikke det dummeste jeg har gjort.

Selve paletten er vanvittig lite pen og se på, og absurd upraktisk. De fire skyggene ligger i hver sin lille beholder dekket av lokk som er altfor vanskelige og åpne, og for å påføre skygge må en dyppe børsten i et altfor lite hull som ender opp altfor grisete.

Blæææh….

Fargene derimot, de er fine.

Med blits. Fra venstre: Sea Horse, Comfy, Wallaby og Black.

Uten blits. Fra venstre: Sea Horse, Comfy, Wallaby og Black.

De er greie å jobbe med, sitter godt med en primer og drysser svært lite når de først er påført – det verre under selve påføringen…

Neste gang sminker jeg meg før jeg kler på meg.

Jeg er også godt fornøyd med fargesammensetningen; de fungerer godt sammen og er også fine hver for seg. Den andre skyggen i paletten, Comfy, er i tillegg en av mine store all time favoritter, og utgjør sammen med NYX Pearl Mania i Purple de løse skyggene jeg virkelig elsker. Bildet yter den riktignok ingen rettferdighet, den er rikere, dypere, mer bronzy og generelt stunning.

På grunn av denne lidenskapen til Comfy valgte jeg imidlertid å tone den litt ned da jeg skulle teste paletten. Jeg har brukt Comfy mye tidligere (jeg har den utenom paletten også) og valgte derfor å fokusere mer på de andre fargene – men jeg har likevel brukt alle skyggene i looken.

Hva synes dere? Det fungerer det der?

Jeg er i alle fall overraskende fornøyd med (de ukjente) skyggene. Selve paletten er grusom å se på og utrolig lite praktisk (og ting skal være svært praktiske for å gjøre opp for komplett mangel på design), og antagelig ikke noe jeg vil anbefale noen.

Oooog godt er det, for den finnes ikke lengre….. Kremt… Fargene burde imidlertid være tilgjengelige hos Everyday Minerals hvis lysten er stor. Jeg tror likevel at det er mulig å finne gode, pressede alternativer til disse fargene – og vil derfor anbefale det.

For å konkludere vil jeg altså minne om at løse skygger er mye styr, og at selv om fargene i denne paletten er fine er de ikke unike, og ikke i nærheten av å være verdt alt sølet de medfører. Fine med ordinære farger + kjip palett = nei takk!

(Det må likevel sies at jeg ble veldig fornøyd når jeg fikk påført, da, så jeg hater den jo ikke akkurat….)

MAC Tenderling vs MM Natural Beauty

Da jeg bestilte MAC Tenderling var det med et håp om at den ville kunne erstatte en av mine aller største blushfavoritter; Natural Beauty fra Makeup Mekka (eller, altså… De setter i alle fall navnet sitt på den). Natural Beauty har en fantastisk fin matt finish og en magisk evne til å gjøre et ansikt – hvis jeg har knapt med tid/lite ork er det mascara, brynskygge, litt mattende pudder og denne blushen jeg går for, og jeg kan gå ut døra uten å verken skjemmes eller gjemme meg.

Den har en farge som ser vanvittig kjip ut i boksen, og for så vidt også på swatches, men i ansiktet gir den bare et vanvittig fint preg av “Hei, jeg er sunn og opplagt, og huden min elsker livet”.

Og MAC Tenderling? Vet dere, den er faktisk ikke så dum den heller.

Tenderling er litt mer rosa enn det Natural Beauty er, og ser litt finere og mer “blushete” ut i pan, men påført gir den en fin og diskret effekt som absolutt kan minne om konkurrentens.

Det er enda for tidlig å si noe sikkert, men jeg tror altså at Tenderling og jeg kan bli gode venner!

IsaDora Jelly Kiss: 52 Rose Blush, 57 Coral Punch og 59 Merry Berry

Jeg har tidligere skrevet en kjapp omtale av to av disse, men så meg nødt til å dra dem litt frem i lyset igjen da jeg synes de er så fine (og ikke minst fordi jeg er nødt til å øve på å swatche på leppene. Jeg haterhaterhater leppeswatches..).

De to jeg hadde fra før, 52 og 57, har lenge vært favoritter, og da H&M hadde tilbud på dem i forrige uke ble det enda en på meg. (Jeg skulle faktisk ha to, både Merry Berry og Raspberry Sorbet, men presterte å plukke meg med en Coral Punch (som jeg altså hadde fra før av) i stedet…. Sukk.)

Jeg vet at bildet er overeksponert til tusen, men fargene på stiftene kommer faktisk veldig ganske godt frem.

Nakne lepper.

52 Rose Blush.

57 Coral Punch.

59 Merry Berry.

Herregud som jeg hater dette her… Jeg vet at bildene ikke ble de beste men jeg forventer litt creds for innsatsen, i alle fall! (Og ja, bare for å ha det gjentatt, miniomtalen av disse som jeg skrev i sommer gjelder fortsatt. Den finner du HER.)

Anbefales!

NYX Rouge Cream Blush “Glow”

NYXs kremblusher heter Rouge Cream Blush og finnes i masse fine farger. Foreløpig har jeg kun den som heter “Glow”, men jeg kan røpe såpass at jeg gjerne kunne tenkt meg flere….

Blushen har en fin konsistens, det eneste er at den er ørlite oljete, og den er ganske lett å blende ut. Den første gangen slet jeg imidlertid litt med påføring men det er en vanesak man fort får teken på. Det jeg liker best med denne er at den er fin både i seg selv men også som base for pudderblush – i sistnevnte tilfelle kan man også fort oppnå utmerket holdbarhet!

Selv tenker jeg at jeg blir enda større fan av denne når huden min har stabilisert seg igjen (har akkurat begynt med MD-serumet igjen etter en aaaaltfor lang pause) og jeg kan bruke denne rett på huden med bare litt mattende pudder over, for den er litt kjip å bruke sammen med mineralfoundation. For all del, det går, men det krever litt innsats.

Når det gjelder ingredienser er det greit å huske at det faktisk er snakk om NYX, altså er de sjeldet trygge, men jeg har foreløpig ikke merket noe til urenheter og er godt fornøyd med det. Jeg bruker den riktignok ikke hver dag, så det er mulig at jeg ville merket mer ved mer hyppig bruk. Holdbarheten alene er akseptabel, men ikke briljant, men når den derimot settes med en annen blush har jeg herlig friske kinn fra morgen til kveld!

Ublendet og blendet swatch i blitslys.

Mitt eksemplar er kjøpt på CherryCulture for nesten ingen penger, men denne er også å finne på Ebay om dere ikke er interesserte i å handle mye. CC har nemlig ganske høy fraktpris som utgangspunkt, så der lønner det seg å kjøpe en del.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med kjøpet, og kan gjerne tenke meg flere. Mange påstår også at disse ikke er så ulike kremblushene fra MAC, men det kan jeg ikke uttale om. Mengden er også helt enorm til en så lav pris, og selv om det kan være positivt for, tja…, noen få, er det egentlig lite poeng i det for oss vanlige blushbrukere. Jeg ser dessverre for meg at denne, siden den er i kremform, må kastes lenge før den er oppbrukt.

Det er et godt kjøp, men ikke et revolusjonerende og uvurderlig produkt, og jeg gir derfor karakteren……

C+

gloEye Shadow “Sand Pebble”

Endelig! Det tok bare tre år, og nå er den min. Jeg forelsket meg nemlig i denne på en hudpleiesalong for noen år siden; jeg falt pladask for fargen men kom aldri så langt at jeg tok med råd til den. Etter at jeg ble mer interessert i sminke generelt forsvant interessen litt da jeg ble sittende med et inntrykk av at Glo-skygger ikke var spesielt gode, men da jeg kjøpte meg gavekort på Strawberrynet for et par uker siden klarte jeg ikke å la være. Jeg angrer ikke.

Greit nok, den er ikke av fantastisk kvalitet. Den er litt kornete, og striper fort uten primer. Likevel er det noe med fargen som er så utrolig tiltalende, og mine blå øyne er stor fan.

Jeg kan ikke anbefale gloEye Shadow på generelt grunnlag da kvaliteten ikke er “all that”, men om du finner en farge du forelsker deg i; Alt fungerer med primer!

Fin ♥

NYX HD Studio Photogenic Foundation

Sukk…. Jeg skrev en umåtelig positiv omtale av denne for ei lita uke siden, men ble dessverre nødt til å trekke den tilbake i siste liten. Denne gir meg nemlig kviser, og jeg hater det.

Denne er faktisk overraskende god, altså, og hadde det ikke vært for at jeg oppdaget urenhetene (som for øvrig kom snikende svært forsiktig og generelt er lite typiske dårlig-produkt-kviser) hadde denne fortsatt vært en stor hverdagsfavoritt. Den har en fin finish som jevner ut og forskjønner huden, og selv om dekkevnen ikke er super (mer lett til medium, men relativt “byggbar”) gjør den veldig mye for ansiktet. Jeg tror likevel ikke denne er spesielt egnet for veldig tørr eller uren hud, da den ikke legger seg spesielt fint over urenheter.

Finishen er semimatt og naturlig, og selv om den har en litt merkverdig konsistens som er relativt tyntflytende og seig samtidig, er den likevel lett å legge. Selv har jeg brukt fingrene og vært fornøyd med det, men jeg ser for meg at også en syntetisk kabuki (Hei, Sigma F82!) vil kunne gjøre jobben utmerket.

Når det kommer til holdbarhet ble jeg også positivt overrasket, satt lett med et pudder har den vart nesten hele dager, og det er veldig bra på min hud. Den “fader” også veldig fint; den etterlater ikke ujevne flekker.

Det meste er altså fint med denne her, bortsett fra det ene som ødelegger alt: Den gir meg urenheter. Faen.

Sleek Oh So Special Palette (med swatches)

Etter å ha forelsket meg i denne hos Killer Colours var turen til Ebay og en norgesvennlig selger kort. Etter litt over ei uke lå den i postkassen, og jeg var rett og slett supergira! Det var dumt, for jeg fikk den nemlig ikke til i det heeele tatt – og ble utrolig skuffet…

Av en eller merkelig grunn fungerte nemlig ikke denne hjemme i Mosjøen. Skyggene virket tørre, pudrete og dårlig pigmenterte og jeg la rett og slett vekk denne paletten for ei stund – uten intensjoner om noen gang å ta den frem igjen.

Så flyttet jeg til Trondheim. Om det var primerbruk eller generelt teknikk jeg feilet på hjemme i Mosjøen er uvisst, jeg vet bare at denne paletten nærmest slo meg i bakken da jeg tok den i bruk etter ovennevnte pause. Den ER jo så FIN!!

I det siste har jeg nemlig brukt den masse, og med Urban Decay Primer Potion under sitter skyggene som støpt så lenge man vil. De ulike kombinasjonene er mange, og de fleste fargene er både i god kvalitet og flatterende farger. Den lyseste av dem, Bow, er dessverre litt tørr – men de fantastiske skimmerskyggene og den fenomenale svartfargen gjør godt opp for det.

I det siste har go-to-looken min bestått av Bow over hele, Boxed i globalen og på ytre øyelokk med Gateau (*) på indre øyelokk.

*Merk at Gateau ser helt annerledes ut på denne swatchen enn den gjør på øynene mine, den må ha reagert på dagslyset på en helt forunderlig måte… På meg er den mer en skimrende gullrosafarge, og ikke på langt nær så lilla som den ser ut her.

Når det gjelder emballasjen er paletten matt svart og helt grei å se på. Passe elegant, men lite spennende – uten at det bryr meg nevneverdig. Plasten virker stødig og låsemekanismen til å stole på, og siden paletten er såpass liten (ganske mye mindre enn en 15-palett fra MAC) er den veldig fin å ta med på reise. Det fulgte også med en børste jeg ikke aner hvor har blitt av, men siden jeg alltid reiser med børster er det ikke så viktig for meg.

Som sagt er stort sett alle skyggene i god kvalitet, den eneste som skiller seg ut som vanskelig er Bow – og det er også veldig vanlig med slike lyse skygger. Mine foreløpige favoritt er Boxed, Noir, Gateau og Organza, men jeg er sikker på at det blir flere etterhvert!

Denne kan kjøpes både på Ebay og på Sleek Makeups egen nettside, jeg brukte førstnevnte og betalte 158 kroner for paletten OG en blush, samt frakt. Det var det verdt!

A

Vichy Dermablend Corrective Foundation

Denne bestilte jeg på Ebay tidligere i år en gang, etter å ha lest om den på…. O Store Internett et sted. (Nei, hos Lisa Eldridge, takk Line!) Den lover fantastisk dekkevne og utjevning og tilhører den mye omtalte foundationsjangeren sparkel, for ja, dette ER heavy greier.

Konsistensen er sånn halvtykk, men seig. Seigheten gjør imidlertid at den virker tykkere og blir vanskeligere å påføre, da spesielt med fingrene! I begynnelsen var det nemlig de som var mitt valgte redskap, og fordi det gav et altfor maskete og unaturlig resultat ble foundationen liggende i ei skuff og bare vente. Vente på hva, spør du? På at jeg skulle ta til fornuft, selvsagt!

I forrige uke fikk jeg nemlig en av mine review-kick og leste meg gjennom ørten ulike omtaler av ulike produkter jeg både liker og elsker, og det var da jeg ble påminnet den: Sigma F82. Det som mest sannsynlig er blant verdens beste syntetiske kabukier, og som mange mener er ENDA bedre til flytende foundation enn til løse mineraler. Herregud, hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før??

Lørdag kom, og det ble tid for å ordne seg for gangfest her i studentbyblokka mi. Jeg fant spent fram både foundation og kabuki, påførte en liten mengde på håndbaken og dyttet kosten forsiktig nedi. “Oi”, tenkte jeg, “blir dette rart?”. Det ble ikke rart. Det jeg TRODDE var rart var at fargen i ansiktet mitt, som til vanlig er rød all over, begynte å se normal og utjevnet ut. “Nice!”.

Etter et par runder med kosten og et par-tre dypp på mothåndbaken sa jeg meg ferdig. Resultatet ble bra!  Huden ble absolutt festklar* og fin, og med litt blush, finishingpudder** og Mac Fix+ var jeg good to go!
*Med festklar menes festklar, for denne ER dekkende og heavy, og for de fleste; litt for heavy til hverdags.
**Finishen på denne er, på tross av at den er tykk, ganske “dewy” (eller på tåpelig norsk: duggfrisk..), og fordi jeg best kler relativt matte foundations er jeg avhengig av et mattende pudder over. Et no-no for mange, men absolutt til å leve med for meg!

Selv om resultatet den gav var helt supert var noe av det mest imponerende med denne holdbarheten. Jeg påførte i syvtiden på kvelden, og tok bildet under ca klokken to, altså syv timer etter. Ikke superimponerende vil nok mange si, men på min hud er alt som minner om en hel arbeidsdag VELDIG imponerende.

I tillegg har den SPF 20, og selv om det ikke er ideelt for bilder er det en generelt god egenskap i en foundation. Den har heller ikke forårsaket noe utbrudd hos meg foreløpig, men skjer det etterhvert gir jeg selvsagt beskjed. Emballasjen er en praktisk og hygiensisk tube som inneholder 30ml, altså en veldig standard foundationmengde. På Ebay finner man den til like under 200-lappen, og er du på jakt etter en god foundation med full dekkevne er den veldig verdt det.

For å konkludere helt til sist er jeg altså veldig fornøyd med denne her, og selv om den fort kan bli litt for dekkende om man ikke passer mengden er det en god foundation og min nye full dekkevne-favoritt!